Mannen som elsket rettferdigheten

羅納德囚徒的人誰愛正義羅馬

Laugets eldstemann gikk omsider en kveld til Gottfried Stein. Nu måtte han snakke med ham. Han hadde gruet sig for det i lang tid og han gjorde det også nu. Det hadde jo laget sig så underlig og så meningsløst at de aldri mere så hverandre undtagen i laugsmøtene, og der fikk de ikke snakket personlig sammen. Han hadde en bitter følelse av at Stein undgikk ham, og dog var han vokset op i hans hus, hadde gått i lære i hans verksted og på alle måter vært som hans egen sønn.